gutt.png

 

FAGLIGE VITENSKAPELIGE ARTIKLER

Vindkraft

Reindriftsfaglig utredning av Øyfjellet vindkraftverk.

Du kan lese:

1. Endelig utredning, juni 2019. Last ned her.

2. Del II, forslag til tiltak. Last ned her.

3. Vedlegg, objektjournaler. Last ned her.


SJØSAMENES RETTIGHETSSITUASJON

Protect Sápmi i samarbeid med Sametinget arrangerte 25. mai 2016, i Karasjok, en åpen konferanse om sjøsamenes rettighetssituasjon. Der deltok alle Sametingets representanter, sammen med et stort antall andre interessert fra organisasjoner og politiske organer fra det nordlige Norge.

Fremstående fagfolk, med tidligere leder for Kystfiskeutvalget Carsten Smith, i spissen, vurderte fra ulike synsvinkler påstanden om at det ikke finnes et rettsgrunnlag til sjøfiske i nord, det være seg på grunnlag av alders tids bruk eller urfolksretten. Andre igjen tok for seg den historiske utviklingen av fiskerettigheter i Norge, og den nære historie hvor sjøsamenes fiske på fjordene ble feid vekk av blant annet sildesnurperne på 1960-tallet. Likeledes ble det fokusert på den utfordring som oppdrettsindustrien representerer for fjordfiskerne, og lakseforvaltningens nedprioritering av sjølaksefiskeinteressene. Det ble også i detalj redegjort for Finnmarkskommisjonens arbeid med anerkjennelse av rett til gamle fiskeplasser i sjøområder.

 


Klikk for å laste ned artikkel i PDF format

Mapping as a tool for impact assessment of indigenous people's land and safeguarding of indigenous rights

Introduction

The Protect Sápmi foundation has during 2016 invested in model for impact assessment. This new model is based upon free and open source software and data. The new model is an analysis process using previously mentioned free and open source software. Each analysis is conducted together with the organization or group of indigenous people whose land is affected.


Klikk for å laste ned artikkel i PDF format

Bransjestudie - Havbruksnæringen i Finnmark

Stiftelsen Protect Sápmi har gitt Konsulentselskapet Noodt & Reiding AS oppdraget med å foreta en avgrenset bransjestudie over havbruksnæringen i Finnmark, der formålet er å:

  1. Fremskaffe oversikt over havbruksnæringens omfang i fylket
  2. Belyse hvilke sertifiserings- og kvalifiseringsordninger som er aktuelle for oppdrettsselskapene, og hva som er status mht. implementering av disse.


Denne studien omfatter en kartlegging av havbruksselskaper som produserer laks og ørret. Det innbefatter flere typer produksjonsanlegg innenfor havbruksnæringens verdikjede, her under:

  • Stamfiskanlegg som avler fram stamfisk og produserer klekket rogn. I hovedsak landbaserte anlegg
  • Settefiskanlegg som produserer sjøklar smolt (yngel av laks og ørret) klargjort for videre fôring. I hovedsak landbaserte anlegg, men deler av anlegget vil kunne være sjøbasert
  • Matfiskanlegg, som per i dag er sjøbaserte anlegg
  • FoU anlegg/tillatelser. Vanligvis tilknyttet matfiskanlegg. I hovedsak sjøbasert.

Utenom laksenæringen, er det også etablert andre typer anlegg både sjø- og landbaserte som har likhetstrekk med havbruksanlegg for laks og ørret. Det omfatter bl.a.

  • Stamfiskanlegg og settefiskanlegg for produksjon av yngel til bruk for kultivering av lakseførende vassdrag
  • Sjø- og landbaserte anlegg for oppdrett av andre fiskearter som kveite, rognkjeks (rensefisk til lakseoppdrett) mv.
  • Sjøbaserte anlegg for oppdrett av skalldyr som blåskjell mv.
  • Sjøbasert anlegg for levendelagring av torsk, der flere anlegg er under etablering i Finnmark
  • Sjø- og landbaserte anlegg for levendelagring av krabbe og annen type skalldyr.

Disse typer akvakulturanlegg omfattes ikke av denne undersøkelsen. Bransjestudiens første del vil gi en oversikt over laksenæringens omfang og utviklingstrekk. Studiens andre del gir en oversikt over ulike krav næringen må forholde seg til, i spennet fra kvalitet og matvaresikkerhet, til sosialt ansvar. Det skal bl.a. belyse næringens tiltak og tilpasninger i forhold til andre berørte nærings-og bruksinteresser for de aktuelle områdene.


Del 1: om oppdrettsnæringens omfang

Dokumentet inneholder følgende:

  • Oversikt over tildelte oppdrettskonsesjoner og godkjente oppdrettslokaliteter i Finnmark, vist på kartmateriale og i tabellform
  • Informasjon om tildelt konsesjonsvolum og hvilke selskap som eier anleggene.
  • Redegjørelse om myndighetenes nye vekstregime for havbruksnæringen, ref. «Havbruksmeldingen» St.mld. 16 (2014-2015) og andre vesentlige utviklingstrekk for bransjen i Finnmark.

Del 2: om sertifiserings- og kvalifiseringsordninger.

Denne delen gir en generell oversikt over aktuelle sertifiserings- og kvalifiseringsordninger som gjelder for bransjen, inkl. myndighetenes ordning med grønne konsesjoner.
Videre omhandler denne delen av undersøkelsen de sertifiseringsordningene som omfatter bærekraft og samfunnsansvar. De to viktigste er:

  • Global Salomon Initiative GSI
  • ASC- sertifisering (Aquaculture Stewardship Council).

Selskapene i GSI har til mål å implementere ASC- sertifisering i sine anlegg. I denne bransjestudien ser vi spesifikt på hvorvidt oppdrettsselskapene i Finnmark har som mål å implementere denne sertifiseringen, og avklare hvor langt de er kommet i denne prosessen.


Klikk for å laste ned artikkel i PDF format

Samisk Fiske - kort historikk

Samene har drevet fiske i farvannene i Nord-Norge så langt tilbake som kildene kan fortelle. Dette var både et nærfiske og deltakelse i de vanlige sesongfiskeriene.

 

Når det gjelder reguleringer av fisket, finner man at et amt som Finnmark, til et godt stykke inn på 1800-tallet, hadde mange formelle bestemmelser som sikret finnmarkingene førsteretten til fisket. Dette endret seg gjennom en ny fiskerilov i 1830. Da ble fisket «fritt» også for andre innenrikske. Men - utover på 1800-tallet finner man fortsatt tilløp til en lokal rettighetsargumentasjon, og motstand mot det nye fiskeriregimet.

 

Gjennom en hundreårsperiode, fra overgangen mellom 18- og 1900-tallet, kan man følge fjordbefolkningenes intense kamp for å sikre ressursene mot overbeskatning fra aktive redskaper. Fiskerimyndighetene, og de som hadde økonomiske interesser av å opprettholde fisket med aktive redskaper i selv trange fjordarmer, blokkert lenge slike forsøk effektivt. Selv om det etter hvert kom enkelte avgrensete fredningsbestemmelser, har vanlige fjordfolks innsats for å få en viss beskyttelse for sin gamle næringsvirksomhet, stort sett vært sett på med misbilligelse av dem som har hatt makt og myndighet på dette området.

 

Siden slutten av 1980-tallet har myndighetene, noe som er et helt nytt i Nord-Norges tolvtusenårige bosetningshistorie, vedtatt en rekke bestemmelser som både i prinsippet og i praksis har tatt levebrødet fra en rekke mennesker som har drevet fiske med mindre båter på lokale, tradisjonelle fiskefelter. Svært mange av de som er blitt rammet av dette er sjøsamer. Det vil si at for første gang i historien er det også laget offisielle reguleringer som fornekter folks sedvane- og urfolksbaserte rett til å skaffe seg et livsutkomme av de ressursene som bosetningen og kulturen alltid har vært basert på.

 

Dette har skjedd gjennom at den tidligere åpne fiskeriallmenningen er lukket, og fiskekvotene langt på vei er blitt en privatisert handelsvare. Det vil si at lokalsamfunnene langs kysten og fjordene, ikke lenger har noen forutsigbarhet for sin eksistens. Hvis kvoteeierne bestemmer seg for å kvitte seg med sine kvoter gjennom salg eller bruk av kondemneringsordninger – går dette også ut over lokalsamfunnene. En del av dette bildet er også at store selskaper som har fått tildelt trålerkvoter fra felleskapet, for å opprettholde arbeidsplasser i bestemte kystsamfunn, tar svært lett på disse forpliktelsene.

 

Etter at Sametinget kom i arbeid i 1989 har man stått hardt på for å sikre både sjøsamenes og den regionale befolkningens grunnleggende rett til å drive fiske, slik folk i nord har gjort i mer enn 12 000 år. En rekke utredninger er gjennomført når det gjelder dette. De aller fleste av disse har konkludert med at det foreligger en grunnleggende rett på basis av alders tids bruk, sammen med urfolksretten. I 2012 gjorde imidlertid Stortinget et politisk vedtak om at de nevnte premissene ikke skaper en slik rett.


Klikk for å laste ned artikkel i PDF format